Familiebedriften – En utdøende tradisjon?

Til nå har det vært en utbredt tradisjon at barn tar over virksomheten når foreldregenerasjonen pensjonerer seg. Dette er i ferd med å endre seg. Vi er i stadig dialog med familiebedrifter hvor dagens eier har et ønske om å trappe ned eller pensjonere seg, men hvor barna ikke ønsker eller er i stand til å ta over virksomheten.

Dette står i sterk kontrast til de profilerte familiebedriftene man møter i media, der eierne som oftest utøver sitt eierskap mer passivt via styrekontroll, og ikke gjennom daglig drift. Her vil kanskje familiearven gå videre. For de mindre foretakene vil situasjonen være annerledes.

Å drive en mindre bedrift betyr mye «hands-on». Når noe uforutsett skjer, som at medarbeidere blir syke eller det er høysesong, har man ofte ikke råd eller muligheter til å kalle inn ekstra personell. Det betyr at eieren ofte må være tilgjengelig store deler av døgnet og gjerne stepper inn som siste reserve. Dette kan gi store belastninger over tid.

Ofte er vi i dialog med eiere av småbedrifter som ønsker å diskutere et salg av egen bedrift, og som har barn som ikke ønsker å ta over. I mange tilfeller ser vi at barna allerede har vært ansatt i et større firma. De har selv vært vitne til utfordringene ved å drive en bedrift, og ønsker derfor ikke å utsette seg selv for en slik belastning. Dagens eiere har ofte arvet virksomheten av sine foreldre eller startet forretningen da det var dårlige tider, hvor man selv har måtte skaffe seg et levebrød. I dagens samfunn står vi friere til å velge selv, og det er enklere å avvike fra familietradisjoner. Dette gjør at barna vil ha større valgmulighet til å nekte å ta over fars eller mors bedrift. Dette er en positiv utvikling, hvor arvtager ikke blir tvunget inn i et yrkesliv som man ikke ønsker.

I andre tilfeller har vi diskusjoner med bedriftseiere som mener at barna er lite egnet til å overta styringen, eller ikke er sultne nok. Andre opplever at det å la ett av sine barn overta virksomheten innebærer en forfordeling av verdier og muligheter. Dette er en delikat situasjon. Det kan oppleves svært belastende om et av barna kjører familieforetaket i grøfta eller at en arvtaker arver mer enn de(n) andre. Dette vil både kunne sette økonomien og familierelasjoner i fare.

Kanskje et salg er en bedre løsning?